| Karin Sveens
bok Mannen i Montgomery Street med undertittelen
Portrett av en norsk emigrant, er nå kommet i salg.
Boka om Peder Pedersen fra Nordstun Nedre Sæter på Disenå
har fått svært god mottakelse blant anmelderne.
Forfatteren kommer til biblioteket på Skarnes tirsdag
8. februar for å fortelle om Peder og boka.
Peder, som ble født 17. september 1810 og vokste opp i
Nordstun Nedre Sæter, ble en av de mest innflytelsesrike og velstående
nordmenn i California. Navnet hans er i særlig knyttet til det
verdenskjente Berkeley-universitetet.
– Svimlende perspektiver
Karin Sveen har arbeidet i mange år med boka. Hun ble interessert i
Peder og hans liv under ett av sine opphold ved Berkeley.
– Det er svimlende perspektiver over dette. Jeg hadde
ingen formening om at han skulle være en berømthet; jeg ville rett og
slett finne ut hvem han var, sier hun i et intervju med Aftenposten 30.
august i år.
Første emigrant fra Odalen
Foreldrene til Peder var Peder Larsen (1767-1817) og
Mari Kristoffersdatter (1773-1821). Peder var den yngste av deres seks
unger.
I ung alder dro Peder til først til Kristiania og
senere til Trondheim, hvor han skal ha arbeidet i en
bank. I 1832 dro han til USA. Som eneste passasjer reiste han med
seilskuta Herald fra Göteborg, og han kom til New York 20. oktober. I
skipsdokumentene er han oppført som «skriver».
Peder var den aller første odølingen som emigrerte til
USA, og
han var trolig også den aller første hedmarkingen som dro vestover.
Bank- og finansvirksomhet
I New York bygget han raskt opp sin egen bank- og finansvirksomhet. Han
samarbeidet blant andre med den kjente finansmannen Anthony Drexel, som
var en av grunnleggerne av aksjebørsen på Wall Street. Gjennom
virksomhet i både New York og senere Philadelfia ble Peder en velstående
mann. Omkring 1850 flyttet han til San Francisco og etablerte firmaet
Sather & Church sammen med bankmannen Edward W. Church.
Stor formue
Peder engasjerte seg tidlig i arbeidet med å stifte College of
California, som senere skulle bli University of California. Han donerte
både penger og eiendommer i Berkeley-området til formålet.
I 1870 ble eiendommene hans verdsatt til 400.000
dollar, og han hadde en personlig formue på et tilsvarende beløp.
Nasjonale landemerker
Peder var gift to ganger, først med Sarah Thompson, som døde i 1881, og
deretter med Jane Krom. Da han døde 28. desember 1886, overtok Jane
Peders formue. Hun testamenterte store beløp til Berkeley-universitet,
og etter hennes død ble det reist en gedigen marmorportal, Sather Gate,
og et 90 meter høyt klokketårn, Sather Tower, til minne om Peder. Begge
monumentene regnes som «nasjonale landemerker» i USA.
The Peder Sather Symposium
Det ble også opprettet tre professorater som bærer Peders navn, og
annethvert år holdes det et såkalt Peder Sather-symposium med deltakelse
av forskere fra institusjoner og læresteder rundt omkring i verden. Det
siste symposiet, med tittelen «After Copenhagen», ble arrangert i april
i år. Det hadde økonomiske og miljømessige aspekter etter den store
klimakonferansen i København som tema.
Fem unger
Peder og Sarah hadde fem unger. I følge bygdeboka er det bare dattera
Josephine som har ført slekta videre. Hun omkom da passasjerskipet
Lusitania ble senket av en tysk ubåt vest for Irland i mai 1915, men
hennes sønn Louis overlevde.
Her kan du lese, høre og se mer om boka:
|
