Historisk drama i Sandsætra
Tekst: Ingerd Tronbøl  |  Foto: Kari Anne Tangen og Ola Erik Tangen
De opptredende takker publikum etter forestillingen. F.v. Hans Ludvig Fredheim, Marie Haagenrud, Jørgen Bekken, Liv Natalie Nymo. Guro Trøseid Gjerstadberget, Gunnar Nygård, Signe Sutterud Sagen, Knut Ola Storbråten og Julie Juvik. Tom Helstad er skjult bak Guro.
 
Som en markering av Kulturminnedagen 2008 arrangerte Nordre Odalen Kulturminnelag og Odalstunet søndag 14. september det historiske spillet «At miste sin hals» i Sandsætra.

Og arrangører og skuespillere trodde nesten ikke det de så – en sammenhengende strøm av tilskuere inntok etter hvert sætervangen. Det var omkring 250 mennesker som tok den lange og bratte sætervegen opp til Sandsætra denne dagen. Den eldste var 87 år, mens den yngste satt i bæremeis.
   Det startet stemningsfullt med kulokk og kubjeller mellom granleggene bak sætra. Guro Trøseid Gjerstadberget imponerte alle med laling og kulokk (etter Karoline Bergseth). Guro skapte sætersteming fra første stund.
   Det historiske dramaet fant sted i 1832, nettopp i Sandsætra. Her i prestegards-sætra lå Karen Pedersdatter (Marie Haagenrud) sammen med Ingri Larsdatter (Liv Natalie Nymo). Drengen Kristian Halvorsen (Jørgen Bekken) hadde satt barn på Karen men ville ikke gifte seg med henne. Han bestemte seg for å ta livet av henne for å skjule skammen. Begge var tjenestefolk hos presten Søren Dahl (Hans Ludvig Fredheim) som har en sentral rolle i stykket. Og i fullt presteskrud og med ”prestestemme” var Fredheim sogneprest Søren Dahl. Kristian lyktes – nesten. Karen ble båret til bygds av en tjenestegutt (Knut Ola Storbråten) og Kristian, som fastholdt at en bjørn hadde vært på ferde. Men Karen døde samme kveld.
   Snart falt mistanken på Kristian, og han ble satt i arrest på Kvisler i Sør-Odal. Fangevokter Bo Nilsen Tangen (Tom Helstad) leste ei skremmende fortelling for Kristian for å få ham til å tilstå – noe han også gjorde. Dommeren (Gunnar Nygård) leste opp dommen som lød at han skulle halshugges og hodet settes på en stake.
   Presten Dahl oppsøkte Kristian både i arresten i Kongsvinger og i kammerset på Stein der han lå natta før han skulle halshugges. Det skjedde på Sagstua 19. september 1833. Men denne hendelsen var ikke med i dramaet.
   Mellom noen av scenene spilte Signe Sutterud Sagen og Julie Juvik på fele tradisjonsmusikk av Amund Gardvikbråten og Anders Skjeppestad (begge fra Nord-Odal). De var flinke og samstemte.
   Arrangørene var glad for at mange ungdommer var med i arrangementet. De var dyktige – og sporty, da de måtte ta turen til Sandsætra for å øve flere ganger.
   Etter forestillingen fortalte Knut Ola Storbråten om de faktiske hendelsene, og Bengt Ringvold fortalte om skarpretter Anders Lædel.
   Til den medbrakte kaffen spanderte arrangørene kaker, og alt gikk med – både snipper, boller og honningkake. Det utrolig lydhøre publikumet var samstemte i at dette var verdt turen, det var skummelt og stemningsfullt, og ikke minst – dette var sant.
   Dramaet er skrevet av Hans Ludvig Fredheim, som også har vært instruktør. Tom Helstad har ryddet i Sandsætra, både ute og inne, og har skaffet til veie det meste av utstyret (rekvisittene).

 

 

Svært mange hadde funnet vegen til Sandsætra.
Signe og Julie spilte folkemusikk fra Nord-Odal.
To budeier: Karen og Ingrid.
Dramatikken tilspisser seg mellom Karen og Kristian.
Karen blir funnet hardt skadet av en tjenestegutt, Kristian og Ingrid.
Tom Helstad var fangevokter, mens Hans Ludvig Fredheim gestaltet sokneprest Søren Dahl.