De opptredende takker publikum
etter forestillingen. F.v. Hans Ludvig Fredheim, Marie
Haagenrud, Jørgen Bekken, Liv Natalie Nymo. Guro Trøseid
Gjerstadberget, Gunnar Nygård, Signe Sutterud Sagen, Knut
Ola Storbråten og Julie Juvik. Tom Helstad er skjult bak
Guro. |
Som en markering av
Kulturminnedagen 2008 arrangerte Nordre Odalen
Kulturminnelag og Odalstunet søndag 14. september det
historiske spillet «At miste sin hals» i Sandsætra.
Og arrangører og
skuespillere trodde nesten ikke det de så – en
sammenhengende strøm av tilskuere inntok etter hvert
sætervangen. Det var omkring 250 mennesker som tok den lange
og bratte sætervegen opp til Sandsætra denne dagen. Den
eldste var 87 år, mens den yngste satt i bæremeis.
Det startet stemningsfullt med kulokk og kubjeller mellom
granleggene bak sætra. Guro Trøseid Gjerstadberget imponerte
alle med laling og kulokk (etter Karoline Bergseth). Guro
skapte sætersteming fra første stund.
Det historiske dramaet fant sted i 1832, nettopp i Sandsætra. Her i
prestegards-sætra lå Karen Pedersdatter (Marie Haagenrud)
sammen med Ingri Larsdatter (Liv Natalie Nymo). Drengen
Kristian Halvorsen (Jørgen Bekken) hadde satt barn på Karen
men ville ikke gifte seg med henne. Han bestemte seg for å
ta livet av henne for å skjule skammen. Begge var
tjenestefolk hos presten Søren Dahl (Hans Ludvig Fredheim)
som har en sentral rolle i stykket. Og i fullt presteskrud
og med ”prestestemme” var Fredheim sogneprest Søren Dahl.
Kristian lyktes – nesten. Karen ble båret til bygds av en
tjenestegutt (Knut Ola Storbråten) og Kristian, som
fastholdt at en bjørn hadde vært på ferde. Men Karen døde
samme kveld.
Snart falt mistanken på Kristian, og han ble satt i arrest på
Kvisler i Sør-Odal. Fangevokter Bo Nilsen Tangen (Tom
Helstad) leste ei skremmende fortelling for Kristian for å
få ham til å tilstå – noe han også gjorde. Dommeren (Gunnar
Nygård) leste opp dommen som lød at han skulle halshugges og
hodet settes på en stake.
Presten Dahl oppsøkte Kristian både i arresten i Kongsvinger og i
kammerset på Stein der han lå natta før han skulle
halshugges. Det skjedde på Sagstua 19. september 1833. Men
denne hendelsen var ikke med i dramaet.
Mellom noen av scenene spilte Signe Sutterud Sagen og Julie Juvik
på fele tradisjonsmusikk av Amund Gardvikbråten og Anders
Skjeppestad (begge fra Nord-Odal). De var flinke og
samstemte.
Arrangørene var glad for at mange ungdommer var med i
arrangementet. De var dyktige – og sporty, da de måtte ta
turen til Sandsætra for å øve flere ganger.
Etter forestillingen fortalte Knut Ola Storbråten om de faktiske
hendelsene, og Bengt Ringvold fortalte om skarpretter Anders
Lædel.
Til den medbrakte kaffen spanderte arrangørene kaker, og alt gikk
med – både snipper, boller og honningkake. Det utrolig
lydhøre publikumet var samstemte i at dette var verdt turen,
det var skummelt og stemningsfullt, og ikke minst – dette
var sant.
Dramaet er skrevet av Hans Ludvig Fredheim, som også har vært
instruktør. Tom Helstad har ryddet i Sandsætra, både ute og
inne, og har skaffet til veie det meste av utstyret
(rekvisittene).
|
|
Svært
mange hadde funnet vegen til Sandsætra. |
|
Signe
og Julie spilte folkemusikk fra Nord-Odal. |
|
To
budeier: Karen og Ingrid. |
|
Dramatikken tilspisser seg mellom Karen og Kristian. |
|
Karen blir funnet
hardt skadet av en tjenestegutt, Kristian og Ingrid. |
|
|
Tom Helstad var
fangevokter, mens Hans Ludvig Fredheim gestaltet
sokneprest Søren Dahl. |
|