– Ut fra det som jeg og andre opplevde og fikk se på veien opp og på selve Skålbergsætra, er jeg ikke i tvil om hvor tussen holder til og hvor huldersætra er, sier Stig Fjeld som var med og gikk hele løypa.

– Vi fikk oppleve historikk fra første kilometer, og det å kunne gå i et så vakkert landskap og i tillegg få hendelsene så tett på seg, gjorde dagen helt spesiell. Bare det å sette ut bærsankere oppe i skogen var veldig morsomt. Jeg og ganske mange andre fikk tårer i øynene av å oppleve tragedien ved Båntjenn så tett på. Det var sterkt, sier Stig.

Allerede da vi startet fra Austvassbrua i hælene på budeie Kristine Haug, var det 120 store og små med i følget. Etter hvert som vi passerte Bakkefløyta, Krokmyra og Bakkesætra kom flere til, og mange hadde også reist direkte inn til Skålbergsætra. Totalt var nærmere 200 personer samlet på det som skal bli museumssætra til Odalstunet.

Det var mange innslag langs løypa. Ved Husidammen møtte vi møllergutten (Jørgen Bekken) på «sopmjølsvegen». Litt lenger opp, i Helevete, traff vi en gammel tømmerfløter (Per Hans Høeg). Oppe ved Bakkefløyta fortalte han om hvordan tømmeret ble fløtet fra Gransjøen og Nøklevatnet ned gjennom Austvassåa til Storsjøen. Han leste også et dikt av Jakob Lishaugen.

Deretter ble det busstransport opp til Krokmyra. Her møtte vi Erik Fleischer og Olav Næve med hestesleip, de tre felejentene Ada Fredheim, Signe Sutterud Sagen og Ingunn Søbakk spilte, og vi fikk saft fra mjølkespann. På vegen opp til Bakkesætra passerte vi fire «ærje kjærringer» som plukket tipper (Bibbi Skogholt, Anne Skogbakken, Jorid Rønningen og Mette SKogbakken). Etter ei stund hørte vi toradermusikk (spilt av Thorleif Oppi) fra sætervangen, og det ble tid til kaffe, kringle og ikke minst en god prat før vi fortsatte. 

Oppe ved Båntjennet fikk vi se ei ung tjenestejente (Guro Trøseid Gjerstadberget) som sto og så utover tjennet. Etter hvert kom hun opp mot oss, satte seg på en stein og fortalte om hvordan hun hadde kommet i uløkka. Hun fødte ungen, men fant ingen annen utveg å drukne den i tjennet. Guro dramatiserte historien sterkt og troverdig, og det var mange som måtte tørke bort ei tåre eller flere da vi gikk videre etter å ha hørt Per Thorbjørn Verkets lurtoner i det fjerne.

Vel framme i Skålbergsætra serverte Berit Helgedagsrud og Kari Skjønhaug rømmegraut, flatbrød og spekemat, og Storsjøkoret skapte ekstra god stemning med sine sanger.

De to gamle gubbene spilt av Hans Ludvig Fredheim (som for øvrig var ansvarlig for tekstene) og Knut Ola Storbråten fortalte om merkelige opplevelser i Skålbergsætra i gamle dager. De fikk god hjelp av Jørgen Bekken, Marie Haagenrud og Mette Haugland, og ikke minst av de åtte tussene som kom hoppende og sprettende over vangen. De ble spilt av Siri Inngjerdingen, Mari Inngjerdingen, Andrine Oppi Berg, Kaja Farsethås Ilbråten, Emilie Bothner, Ohna Sannerud, Ingrid Haagenrud og Chris-Heine Sandmo.

Marie Haagenrud avsluttet dagen med en vakker sang, flott assistert av tussene og felejentene.

Takk til dere alle!
– Vi vil gjerne takke alle som bidro til at arrangementet ble så vellykket; både aktører og alle store og små som kom for å oppleve odalsnatur og sæterkultur sammen med oss. Den store oppslutningen rørte oss, sier arrangementskomiteen, som besto av Kristin Oppi Berg, Knut Ola Storbråten og Gunnar Nygård. De vil også takke Odal Sparebank for god støtte til arrangementet.

Museumssætra
Skålbergsætra skal bli Odalstunets museumssæter. Mye arbeid gjenstår, men allerede til uka begynner snekker Gunnar Vestli å restaurere størhuset.