– Det er viktig å få dokumentert fløterhistorien i Odalen, konkluderte bestyrer Knut Ola Storbråten på Odalstunet etter fløterkvelden tirsdag 20. april. Han lanserte samtidig ideen om ei bok om fløtingen.
 
Det var stor oppslutning om arrangementet. Omkring 70 interesserte benket seg i annenetasjen på Gjersøyenbygningen for å ta del i fløterhistorien.
 
Hans Ludvig Fredheim innledet kvelden med å lese En natt i tømmerfløtningen, der Ole Storbråten skildrer fløtingen i Austvassåa en gang på 1920-tallet.
 
Per-Emil Berg fra Fetsund Lenseminneforening viste bildeglimt og fortalte om virksomheten ved Fetsund lenser fra 1861 til 1985. Berg arbeidet selv ved lensene i mange sommerferier, og han er femte generasjons lensearbeider.
 
Opp gjennom årene har mange odølinger arbeidet ved lensene.
 
– De ble kalt «hardhaner», sa Berg som også kom inn på ulykken i 1915 da seks arbeidere druknet, derav tre nordodølinger.
 
Jane Maria Berg fortalte om lensemuseet og det omfattende arbeidet som er lagt ned i bevaring av anlegget.
 
Annie Selle, som har bodd mange år i Nord-Odal, fortalte arbeidet med registrering av fløteranlegget ved Bingen i Sørum.
 
– Arbeidet har gitt meg innsikt i og respekt for menneskets slit og godt håndverk, sa hun og oppfordret odølingene til å engasjere seg for å bevare fløterhistorien.
 
– Det er aldri for sent å begynne, sa hun. 
 

Miljøet rundt lensene var naturlig nok sterkt mannsdominert. Men Berit Leikhammer, som vokste opp i en lensearbeiderfamilie og bodde like ved elva, viste også eksempler på hvor stor betydning kvinnene ved elva hadde – selv om de ikke tok del i selve arbeidet med tømmeret.
 
– Jeg savner og lukta og lyden av tømmeret, sa hun.
 
Som avslutning på kvelden viste Knut Ola Storbråten en film fra tømmerfløtingen i Knapper på 1960-tallet, laget av Harald Rogstad.
 
Dersom noen har opplysninger, bilder etc fra fløtingen, kan de gjerne ta kontakt med Knut Ola på Odalstunet.
 
Museet ved Fetsund Lenser er verdt et besøk. Les mer på museets hjemmesider!