Innledningsvis sa Knut Ola at han håpet seminaret kunne bli utgangspunkt for en bevisstgjøring om lokal byggeskikk, og at man neste år kunne følge opp med kurs og gjerne også en utflukt. På sikt så han for seg en veileder eller ei håndbok i lokal byggeskikk.

Knut Ola ga svaret på innledningsspørsmålet sjøl: – Mange gamle hus er revet, mange er bygd om, men det er faktisk mulig å finne gode representanter for «typiske hus» i Odalen!

Deretter tok han for seg fire av de mest vanlige hustypene i Odalen: akershusisk stueform, svalgangsbygningen, midtstuebygningen og midtpipehuset. Han understreket at selv om de finnes mange gode eksempler på «prototyper», finnes det også mange varianter og glidende overganger mellom disse hovedtypene.

Akershusisk stueform
Dette huset var vanlig på 1600- og 1700-tallet over store deler av Østlandet. Ytterdøra går rett inn i stua, ofte med en luftig sval foran, og med ett eller to kammers ved siden. Peisen sto i midten inn mot kammerset. Etter ombygging har det ofte blitt kjøkken i kammerset.

Svalgangsbygningen
Denne hustypen var inspirert av renessansetidens byhus og middelalderens byggeskikk og ble oppført på store og middels store garder på 1600- og 1700-tallet. Husene hadde trapp i svalen, og det var ikke dører mellom rommene. Dette ble aldri en vanlig hustype på Østlandet, men noen er bevart i Odalen. Med årene ble svala ble ofte «sydd inn» på grunn av problemer med fukt.

Midtstuebygningen
Denne hustypen ble populær fra ca 1800 og ble etter hvert den vanligste hustypen på større garder. Huset hadde «storgang» og midtstue på midten, storstue i ene enden, kjøkken og kammers i andre enden, samt «kjøkkengang». I annenetasjen var det sal og soverom. Hustypen markerer et større skille mellom arbeidsfolk og storbønder/embetsmenn.

Midtpipehuset
Denne hustypen ble en favoritt i Norge – og i Odalen. Huset hadde som regel fire rom rundt pipa, noe som ga varme varme i alle rom, videre kjøkkengang, kjøkken, kammers, «stugu», og stugugang. Halvannen etasje var vanlig. Hustypen ble mye brukt på små og mellomstore bruk og var vanlig allerede fra 1700-tallet. Mellom 1850 og 1950 var det kanskje det vanligste norske huset, og Husbanken, etablert i 1903 brukte midtpipehuset som inspirasjon til sine standardhus.

På stilhistorisk sporjakt
Konservator Mona Holm ved Kvinnemuseet på Kongsvinger har lett etter finne stilhistoriske spor på hus i Odalen. Hun presenterte en lang rekke interessante funn, men hun kunne ikke konkludere med at vi har en egen «odalsstil». Hun viste spor fra en rekke stilarter og stilperioder fra middelalderen og fram til nyere tid; fra barokk til funkis.

Stilsporene på hus i Odalen er gjerne å finne i detaljer, og Mona konkluderte med at det er mye stilblanding å finne. I bondesamfunnet var gjerne funksjonalitet, tradisjonell byggeskikk, samt tilgjengelige materialer og redskaper viktigere enn å følge stilmessige trender. Det var bare storgardene med tilstrekkelige ressurser som i noen grad kunne tillate seg litt «motebevissthet».

Interessant og lærerikt
De frammøtte ga tydelig uttrykk for at de fant foredragene interessante og lærerike, og at de heretter vil se på hus rundt omkring i bygdene våre med andre øyne enn tidligere! De fleste skrev seg på ei liste, slik at de vil bli kontaktet ved senere arrangementer. Knut Ola og Mona oppfordret ellers alle andre som er interessert lokal byggeskikk om å ta kontakt.

• Knut Ola: E-POST
• Mona: E-POST