Spennende forfatter-
møte på Milepelen

I tablået «I grenseland med Selma og Sigurd» oppsøker Sigurd Hoel den aldrende dikterdronningen på hennes gods, Måbarcka ved Sunne. Året er 1927, og 37 år gamle Sigurd har fått sitt store gjennombrudd med «Syndere i sommersol».

I løpet av samtalen får vi innblikk i så vel likheter som forskjeller mellom de to. Begge var oppvokst på landet, i et skogrikt «grenseland» og ble preget av dette. Mens Sigurd etter hvert ble mer urban og bosatte seg i storbyen, kom Selma tilbake til bygda og ble «brukspatron». Sigurd var ateist; Selma religiøs. Begge var samfunnsengasjerte og debattglade, og i tablået unnlater de ikke å gi fyndige kommentarer til hverandres livsstil og forfatterskap.

Flotte skuespillere
Skuespillerne imponerte; Anki Larsson som Selma og Espen Furuseth som Sigurd. Publikum følte nærhet til skikkelsene i mer enn én forstand. Det skal også Karis manus ha mye av æren for.

De faktiske forhold
Som en naturlig fortsettelse av tablået fortalte Ingun Aastebøl mer om de to forfatterne og de faktiske forhold i sitt foredrag «Kulturarv og fortellinger fra de dype skogene».

I tillegg til fysiske skiller mellom de to, var det ei klar grense også i litterær sammenheng. Noe hadde de imidlertid felles: Begge kunne i sitt forfatterskap være ganske kritiske i skildringen av sine hjembygder.

– Det er nok en lysere grunntone i skildringene av hjembygda og Värmland i Selmas bøker enn det er av Odalen i Sigurds. Ingen av dem ble profet i eget «land», selv om Selma ble nok ble raskere tilgitt i sin hjembygd. Sigurd er nok ikke helt tilgitt ennå, tror jeg, sa Ingun. Men hun la til at selv om Sigurd var urban, var han nok innerst inne en odøling hele livet.

– «Svikter du kjærligheten, svikter du alt», skrev Sigurd. Det er også dekkende for Selmas forfatterskap, sa hun.

Barndommens betydning
Ingun kom også inn på barndommens betydning for forfatterne. Selma ble hofteoperert som barn og lå mye på sjukehus, mens Sigurd ble hemmet etter et armbrudd som smågutt. Som et tankeeksperiment til slutt stilte Ingun spørsmålet om hvordan livene deres og forfatterskapene ville blitt uten disse fysiske svakhetene.

Stor interesse
Arrangementet, som var lagt til Galleriet i Milepelen, samlet 70 svært fornøyde tilhørere. «Ærje kjerringer» bidro med et par flerstemte og humoristiske smakebiter fra sitt kommende show i Ullernlåven 2. april, og kvelden ble avsluttet med kaffe og velsmakende Mårbacka-tårte, bakt på Milepelens kjøkken av skreddmjøl fra Sunne og servert med krem og tippersiltetei.

Som seg hør og bør vanket det blomster, gaver og gode ord etter arrangementet, som var et samarbeid mellom Odalstunet og Nord-Odal bibliotek. I år var også Teater i Glåmdal trukket inn i denne tradisjonelle Sigurd Hoel-markeringen.

– Det er gøtt å få’n Sigurd hematt en gong i året, sa biblioteksjef Anita Bunes da hun takket skuespillere, «tuslere» og andre medvirkende for en fin forestilling.

Utvidet forestilling?
Øivind Roos, som hadde ansvaret for regi og scenisk tilretteleggelse, sa etter forestillingen at Teater i Glåmdal håper å kunne jobbe videre med dette prosjektet slik at det kan vises i et noe større format.

Ansvaret for scenografi, rekvisitter og kostymer hadde Mette Skogbakken, mens Bibbi Skogholt tok seg av sminke og hår. Ingunn Aastebøl hadde vært manuskonsulent, mens Øivind Roos, Sten Jensen og Åse Lukerstuen fungerte som forestillingens viktige «tuslere».