Logo Odalsnytt
  Del på Facebook Tips en venn pÃ¥ epost  
     
 

Tre Skalder samlet
fullt hus på Skogvang

 
   
Av Gunnar Nygård  |  16.03.2008 23:15
 
 
   
  Tre Skalder på Skogvang: f.v. Kai Johansen, Hans Ludvig Fredheim og Ronald Andersen.
 
 
  – Her blir det kanskje noe til ettertanke – og noe tankelaust, sa’n Hans Ludvig og ønsket oss velkommen. Lause tanker vart det nok mange av i løpet av lørdagskvelden, men tankelause var de slettes ikke.

Allerede en time før kulturkvelden startet, begynte de første gjestene å benke seg ved bordene på Skogvang. Da de tre skaldene kom på scena og ledet avsyngingen av Trautskogsangen, var lokalet fullt. Vi var nærmere 100 tilhørere fikk oppleve en stemningsfull, tankevekkende og meningsfylt kveld.

De kaller seg nå Tre Skalder; Hans Ludvig Fredheim, Kai Johansen og Ronald Andersen (navnet krever en viss forsiktighet i diksjon og tonefall for å unngå misforståelser). De serverte både kjente og mer ukjente viser, vers og stubber. Den siste av Hans Ludvigs stubber, «Pølsegubben», var faktisk ferdigskrevet bare noen få timer tidligere.

I tillegg til skaldenes egne tekster og melodier sto blant annet Lillebjørn Nilsen, Louis Jacoby, Henning Kvitnes, Åge Aleksandersen, Alf Prøysen og Dan Andersson på programmet. Ronalds laken – for anledningen nyvasket – var hengt opp og gjorde tjeneste som lerret for lysarkene med tekster, og vi sang med så godt vi kunne på flere av numrene.

Det er etter hvert mange av oss som setter stor pris på kulturarrangementene på Skogvang. Her, utafor rekkevidde av mobiltelefoni, roer vi oss ned og prøver å etterleve et par linjer fra Vennskapsvise: «Så la oss stanse og se hverandre en liten stund på vår travle vei...».

En god prat med huggale folk vi ikke hadde sett på noen år ble det også tid til over kaffekoppen. Det gjorde kvelden enda bedre og savnet av dårlig TV-underholdning minimalt.

Og med ei strofe fra Rotlausvika i minnet setter vi et kryss i almanakken for nettopp den vikua i juli, da'n Hans Ludvig og a Marit inviterer til ny samling på skoga: «Det er viktig å væta håppas en hører tel…»