31.01.2014


 

Bjørn O. Andersen:
Odalsportalens kåsør, Bjørn O. Andersen, er pensjonert lektor og undervisningsinspektør ved Ullersmo fengsel og nyter sitt otium øverst i Rovelstadgrenda i Bruvoll – der bilvegen slutter, stiene tar over og sivilisasjonen utfordres. Med sitt store samfunnsengasjement, skrivekløe og ikke minst sin gode porsjon humor er Bjørn blant annet kjent fra Glåmdalens debattsider. Han er også benyttet som konferansier ved humanistisk konfirmasjon.

Redningsplanke for skoletrøtt ungdom

NHO-lederen Kristin Skogen Lund kastet for ikke lenge siden ut et forslag som hun nok oppfattet som grensesprengende. Skoletrøtt ungdom skulle få muligheten til å gå rett ut i arbeidslivet. Alle ungdommer var ikke konstruert slik at de passet for å gå videre på skole etter å ha nytt skolepultens velsignelser i ti år, mente hun. Jeg synes ideen på mange måte var fin. Det som jeg synes var en selvfølge, var at de måtte få beholde retten til treårig videregående opplæring så lenge de jobbet. At det ikke ble nevnt, får jeg håpe var et arbeidsuhell.

Men så begynte unge Skogen Lund å ta attersteg. Staten måtte naturligvis bære sin del av utgiftene. Hvorfor i all verden skulle staten behøve å få utgifter på grunn av at unge mennesker arbeidet? Ungdom får da feriejobber uten at det koster staten noe. Jeg synes det blir litt inkonsekvent. Jeg husker fra min ungdom at halvparten av jentene i klassen min, begynte å jobbe like etter at de hadde gått ut av 7. klasse. Det var ingen som fant det merkverdig. Og det fantes jobber. Den tida var ennå ikke hushjelpyrket avgått ved døden. Det kom senere, men det finnes da fortsatt jobber som ungdom kan greie.

 Jeg synes ikke de som sitter i kassa på kjøpesentrene ser så utgamle ut. Heller ikke de som jobber på mange av veikroene. At de snakker svensk,er vel en annen sak. På Gardermoen sprisler det av pensjonister som ordner med koffert-trallene og frakter rullestolsbrukere til flyene. Selvsagt kan ungdom greie den type jobb like så godt og kanskje bedre enn mine jevnaldrende.

Mange vil mene at dette er kjedelige jobber. Hvem har sagt at alt skal være morsomt? Når man vil velge bort skole fordi det ikke fungerer, må det da være et langt mindre onde å kjede seg litt for å tjene sine egne penger. De foreldrene som ikke har lært barna sine å kjede seg litt,har gjort en dårlig jobb. Og ingen skal fortelle meg at hver eneste dag i livet kan være fylt av lek og sprudlende glede. Alvor og plikter er en del av alle voksne menneskers liv.

Det drøftes jo i fullt alvor å senke stemmerettsalderen til 16 år. Unge mennesker skal ved å bruke stemmeretten være med på å bestemme hvilke politiske partier som skal få makt til å gjennomføre sin politikk innenfor viktige felter som blant annet helse-og omsorgspolitikk. Det er felter som berører meg og mange andre direkte. Da kan man i det minste forlange at de skal kunne ta litt ansvar på andre områder.

Kjeder de seg litt, er det mindre plagsomt enn et liggesår hos en 90-åring som ikke får den pleien vedkommende trenger. Skal de unge få slik makt og innflytelse,må de også kunne vise at de kan ordne opp litt i sin egen hverdag.

Jeg er redd for at man i noen sammenhenger undervurderer hva unge mennesker greier. Gir man dem utfordringer og viser dem tillit,er det mange som har både ståpåvilje og arbeidsevne. Det er ikke bare fest og tjohei, ran og dævelskap knyttet til ungdom. Det finnes til og med barn som må arbeide i Norge. Jeg kjenner en gutt som sa at 17.mai var den verste dagen i året. Da fikk han ikke lov å være sammen med de andre klassekameratene på skolen,men måtte hjelpe faren sin i kiosken som han drev i tillegg til den vanlige jobben. Det var den mest lukrative kioskdagen i året.

Jeg er litt redd for at NHO-lederens forslag skal ende i et halvlunkent forslag. Ungdom skal få muligheten til å gå rett ut i arbeidslivet,men det skal lages en form for støtteapparat rundt dem hvor de pakkes inn i vatt og bomull for at de ikke skal få noen blåmerker. Skal det ha noe for seg, må de få lov til å prøve seg på egenhånd. Trenger de hjelp, får de selv henvende seg til fagforening som de fleste andre arbeidstakere må. Foreldre må være villige til å stille opp hvis det skulle vise seg nødvendig, men det må være viktig å gi ungdommene mulighet til å vise at de duger til noe og kan stå på egne ben. Hvis vi ikke lar dem få sjansen til det, gjør vi dem en bjørnetjeneste. Og selvsagt må de tilbys plass i en velorganisert bedrift. Vi har altfor mange bedrifter i Norge i dag som ikke drives etter vanlige regler og forskrifter. Kanskje både staten og NHO kunne bli enige om å gå disse etter i sømmene? Da ville det bli mindre «ville vesten-tilstander» i enkelte bransjer og bedre forhold for mange arbeidstakere,også de litt eldre. Men det er klart at det vil være en kjedelig jobb for myndighetene,og kanskje en jobb hvor man ville få møkk på hendene. Men livet er ikke bare en dans på roser for noen av oss, ikke bare for de såkalte skoletrøtte taperne.