Når man slippes løs som skribent på bankens internettsider, bør man innse at man sitter lagelig til for hogg når man skriver om økonomi. Men jeg kan bare ikke dy meg.

Nordodølingene ligger på bunnen i regionen når det gjelder å låne. Banken tjener vel gode penger på utlån, men sannelig synes jeg ikke at det er bra at vi er på jumboplass. Ikke tror jeg at vi er rikere enn andre. Men hvis vi overgår våre naboer når det gjelder å husholde med de midlene vi har, kan vi være stolte. For det er ikke til å legge skjul på at det er et pengeforbruk hos oss nordmenn som gir grunn til bekymring. Hvordan skal unge mennesker lære å styre penger hvis ikke vi såkalt voksne kan være gode rollebilder. Hvordan skal de møte framtida hvis de ikke har lært å stille tæring etter næring? Det er ikke uten grunn vi har økonomikrise i Europa. Og politikerne i de ulike kriselanda er ikke uten skyld i at det har gått så langt. Populistiske frierier til velgerne er farlig hvis grunnmuren ikke er solid nok.

Men derfor registrerer jeg med glede at noen tar tak. Når krisa slo ut i Litauen, var presidenten først på banen. Hun reduserte lønna si med 30%. Da har du tross alt en sjanse til å få folk med på laget . De forstår at dette er alvor. Likeledes fikk jeg med meg at flere europeiske land hopper av Melodi Grand Prix-karusellen. Serbia, Tsjekkia, Kroatia, Ungarn og Romania angir alle den økonomiske krisa som årsak. Og vi vet jo at det ikke bare er å delta. For en ulykke ville det ikke være å vinne. For Norges del gleder jeg meg over hver nullpoenger. Sikkert ille for artisten, men du verden hvor bra for NRK.

Men det er tegn på strammere økonomi i Norge også. Boligmarkedet er følsomt for svingninger. Hvis stadig flere med høyinntekter får økende skattelette, vil det helt opplagt merkes på bunnen. Jeg vet ikke om vi er helt forberedt på økende klasseskiller. Det er vel mange av oss etter hvert som har vært turist i land med stor skilnad mellom fattige og rike. Kriminaliteten har økt raskt. Og rikfolk bygger inn husene sine så de ser ut som festninger for å holde innbruddstyver ute. Unger må følges overalt fordi foreldrene frykter bortføringer med påfølgende pengeutpressinger. Folk vet ikke hvordan det ser ut i de fattigste bydelene, for de tør ikke dra dit med buss eller trikk. Jeg tror vi gjør klokt i å sette på bremsene i god tid. Vi skal da ikke ha det slik.

For jeg synes det kan se ut som om vi har begynt vandringen i dødsskyggenes dal. Frivilligsentralen i Nord-Odal deler ut mat for flere hundre tusen i året til folk som ikke får endene til å møtes. Og det er ikke bare å komme å få. Du må gjøre rede for situasjonen din for å bli mottaker. Det er bra at det finnes slike tilbud, men det er fortsatt ikke slik vi skal ha det. Jeg vet at det finnes de som sier at dette gjelder bare for arbeidssky individer og folk som ikke har begrep om økonomistyring. Gid de hadde hatt rett. Da hadde fattigdomsbekjempning i Norge vært enkelt. Problemet er dessverre atskillig mer komplisert enn som så. I bunnen ligger naturligvis del fordelingspolitikken som våre folkevalgte til enhver tid velger å føre. Og det er vi – deg og meg – som velger dem. Så vi har alle et ansvar.

Og vi vel vel ikke tilbake til et klassedelt samfunn. Det er sunt at unger fra alle samfunnslag går sammen på skole. Det er ikke så mange tiår siden at Laura Krogsrud på Bruvoll var hyret inn som guvernante av foreldre som ikke ville ha sine barn på den vanlige folkeskolen. En av gårdbrukersønnene i Nordbygda sa til mora si at det var ikke så moro å gå på skolen med cordfløyelsbukser når så mange andre gikk med lappete vadmelsbukser. Jeg tror ingen har godt av slike tilstander, og vi må stoppe i god tid på veien dit. En uheldig utvikling tar det mange tiår å reversere rent økonomisk. Psykisk og sosialt er det enda seigere.

Det er ikke lett å holde tunga rett i munnen og gjøre de riktige valgene. Og gjør man et feiltrinn og går på ei blemme, er det over og ut. Det gjelder flere enn meg. Så vi får bare se hva framtida bringer. Den som lever, får se. 2014 kan bli et spennende år for oss alle.